Møt de unge gründerne bak Selbu Egg

Gikk sin egen retning

Det var ingen selvfølge at Marit og Hilde Karin skulle starte sin egen bedrift. Begge jobbet tidligere på sykehjemmet i Selbu, men begge hadde interesse for gårdsbruk.

Marit er samboer med Hilde Karins bror, og da han tok over hjemgården hvor Hilde Karin også vokst opp, ønsket hun også å drive med gårdsbruk. 

- Det var ingen andre i Selbu som hadde en slik produksjon, så salg på privatmarkedet var en enorm mulighet. Konsumegg er en produksjon der du behøver lite utstyr, siden de spiser bare kraftfor og det meste er automatisert, forklarer Hilde Karin.

Da Marit og Hilde Karen startet å lufte muligheten for å starte noe eget reiste de rundt til flere og kikket på ulike fjøs. Da fant ut at det var eggproduksjon som passet best for deres arbeidshverdag slik at de kan kombinere jobb og familie.

Produkter rett fra bonden

Hver uke kommer Nortura og henter ca. 40.000-50.000 egg. Disse eggene bli videresendt til pakking på Heimdal i Trondheim. I 2020 startet Selbu Egg sin egen gårdsbutikk i Selbu sentrum der de selger egg på brett. 

- Vi fant fort ut at vi måtte ha en ny ordning på privatsalg av egg. For først hadde vi bare en bod hjemme på gården. Etter hvert prøvde vi med utkjøring av egg. Der kunden bestilte egg gjennom Facebook, og at vi bringte hjem til kunden. Det var mye arbeid som krevde mye tid, sier Hilde Karin.

Bilde: Gårdsbua i Selbu Sentrum (bilde hentet fra Selbyggen.no)

I 2020 ordnet Selbu Egg en egenkomponert og flyttbar bod der de kunne få inn forskjellige varer. I utgangspunktet var det kun tenkt grønnsaker og egg. 

- Vi tok kontakt med gårdsbua på Stjørdal, og forhørte oss hvordan de gjorde det. Det endte med et samarbeid.  Gårdsbua har gjort det mye enklere for kunden å handle egg av oss, og det har ført til mange kunder og ei stor økning av salg, forklarer Marit.

Først og fremst er det lokale kunder i Selbu som handler egg. På helg merker Selbu Egg en økende trafikk da det er en del hytteturister i Selbu og Tydal som stikker innom. Gårdsbua er selvbetjent og allbetaling skjer med kort eller Vipps. Hver fredag fylles bua opp på nytt. Ganske raskt har også Gårdsbua utviklet seg til å bli mer enn kun utsalg av egg.

- I Gårdsbua tar vi inn produkter som kommer rett i fra produsent i distriktet. Dette sikrer at vi har lokale produkter. Vi tar blant annet inn honning fra Selbu Honning, storfekjøtt fra Bortigar`n og ost fra Per-Hansagarden Gardsystreri. Gjennom Gårdsbua AS på Stjørdal henter vi grønnsaker og andre varer til eget utsalg, sier Hilde Karin.

Dyrevelferd i fokus

God dyrevelferd er et stort fokus i norsk fjørfenæring, derfor er det krav om å følge et «dyrevelferdsprogram». Hovedformålet med et dyrevelferdsprogram er å sørge for å dokumentere god dyrevelferd hos norske verpehøns. 

Programmet inkluderer krav om registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, dødelighetsårsaker, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd. Kun et fåtall av norske verpehøner sendes til slakt. De fleste blir avlivet på gården. Alle eggbønder skal derfor delta på kompetansekurs i avliving av verpehøns.

Bilde: Marit Kulseth, en av gründerne bak Selbu Egg.

- Smittevern er også noe vi setter i fokus. Det er krav å ha smittesluse. En smittesluse skal hindre at smitte kommer inn i eller ut av dyreholdet. Der vi skifter klær, sko og desinfiserer hender og evt. utstyr vi har brukt hver gang vi går ut og inn av dyrerommet, sier Marit.

Selbu Egg har lokalt eierskap der kunden kan kjøpe produkter som kommer rett fra bonden. Det sikrer at fortjenesten kommer til produsenten og at ikke mellomledd tar mye av fortjenesten.

- Vi ønsker å ha god kvalitet på det vi selger, og at dyra har et godt liv på gården, beskriver Hilde Karin om Selbu Eggs merkevare. 

Mange arbeidsoppgaver i løpet av en dag

For damene er arbeidsdagen fylt med en rekke ulike gjøremål og oppgaver. Marit starter i kufjøset ca. klokken 7. Da bruker hun ca. en halvannen time hvis det ikke er noe spesielt som skjer. Her har hun melkerobot som gjør at hun slipper å melke selv.

- Vi har konsentrert kalving på høsten der det kalver ca. 55 kyr. Da blir det fort litt mer jobb. Vi har også ammekyr. Der legger vi opp til kalving på våren, slik at ikke alt blir samtidig, sier Marit. 

Bilde: Selbu Egg sitt eggfjøs i Innbygda i Selbu

Etter ku-fjøset står egg-fjøset for tur.  De går først inn i dyrerommet og plukker egg som er feillagt, de ligger som regel på gulvet eller oppe i aviaret. Så observerer damene at alt er bra med hønene og at de har kraftfor og vann.  1-2 ganger i uka kjøres det ut gjødsel i fra dyrerommet.  

- Det gjøres via bånd som ligger under aviaret. Gjødsla havner i en henger, som kjøres til et lagringssted. Slik at det blir enkelt å ta igjen når våronna kommer, forklarer Hilde Karin.

Etter å ha gått en runde inne i dyrerommet så er det eggsortering som står for tur. 

- Da kjører vi eggbånd som kommer inne i fra dyrerommet og inn til pakkerommet. Vi sorterer rundt 7300 egg hver dag. Der sorterer vi ut klink, knekk, store, små og skitne egg.

Altså egg vi får minustrekk på hos Nortura. Imens vi sorterer egg fra båndet vasker vi egg i en egen eggvasker der vi setter bøtter med egg nedi, sier Marit.

Egg-fjøset tar en halvannen time hvis det ikke er noe spesielt. Etter første fjøsstell er det som regel utkjøring av egg til bedrifter og utsalgsboder. Selbu Egg leverer egg på flere kantiner og restauranter rundt om i Selbu.  Hver fredag er damene på Stjørdal for å hente diverse varer til Gårdsbua.

Bilde: Hilde Karin Stokke og Marit Kulseth for egg-fjøset til Selbu Egg

Marit starter kveldsstellet ca. klokken 16. Da begynner hun med ku-fjøset, før de sammen går i egg-fjøset. 

- Egg-fjøset går ganske fort om kveldene. Vi sjekker at hønene har lagt seg til natta oppe i aviaret. Og plukker evt. egg som ligger på gulvet. Etterpå sjekker vi at foropptak og vannopptak er normalt. Før vi igjen kjører bånd, slik at vi får kostet av eventuelt støv som har lagt seg på båndet inne i dyrerommet. Så summerer vi opp antall egg og skriver logg på egg, vannopptak, foropptak og dødelighet, sier Hilde Karin. 

Mye lærdom og utvikling siden start

Siden Selbu Egg ble etablert har damene fått mye kunnskap rundt produksjon og dyrevelferd, men også om mekanikk slik at de kan fikse ting selv dersom noe går i stykker.

Våren 2022 investerte damene i ei tørrgjødselvogn. Dette for å få brukt mer hønsegjødsel, da prisene på kunstgjødsel har steget.

- I 2021 kunne en kunstgjødselsekk på 660 kg koste 3000 kroner. I år koster en likedan sekk 7200 kroner. Tørrgjødselvogna brukes i leiekjøring til bønder i distriktet. Den kan brukes til ku, hest, sau, gris, kylling og høns- gjødsel. Dette gjør at vi får inntekt på vogna også. Det er et stort potensial innen hønsegjødsel. Vi tenker på sikt å bygge et gjødsellager innendørs der vi tørker og pakker gjødsla til salg, forteller Marit.

Ulike utfordringer

- Den største utfordringa innen næringen er økende kraftforpriser og økende pris unghøner, sier Hilde Karin.

Hun forklarer videre at det siste året ha det vært en prisoppgang på 7 kr. per unghøne. Dette fordi prisen på kraftforet og oppvarming av hus har hatt en enorm økning. Signalene tilsier at prisen på kraftfor vil øke ytterligere fremover, og at andre variable kostnader også vil stige. Kraftforet har øket mye i mange produksjoner det siste året. I eggproduksjon medfører det i alle fall 100 000 kr i merknad pr. innsett.

- En annen utfordring vi hadde i fjor sommer var AE- sykdom. Denne sykdommen gjør at man får en nedgang i eggproduksjon. Vi hadde en periode på to uker der det ble verpet 2000 mindre egg hver dag en vanlig. Sykdommen gikk over av seg selv, men verpeprosenten kom aldri opp igjen slik som den var.  Dette utgjorde at det ble betydeligere mindre inntekt på det innsettet, forteller Marit.

Bilde: Hilde Karin og Marits egne bilder fra hverdagen i egg-fjøset 

Noe som kom overraskende på damene var varmen på sommeren.

- Vi trodde at det var kulden som kom til å bli utfordrende i produksjonen siden det ikke er er noe ekstra oppvarming i huset. Om sommeren når sola er som varmest blir taket på fjøset varmet opp, dette resulterer til at det blir veldig varmt i dyrerommet. Vi har måtte hatt flere vannspredere på taket slik at vannet har kjølt ned taket når det har vært på det varmeste, sier Hilde Karin.

Enkelt med hjelp fra banken

Selbu Egg bruker Selbu Sparebank til sitt landbrukslån og driftskreditt, samt. sin hverdagslige økonomi. De har også tatt i bruk betalingsløsninger i Gårdsbua som betalingsterminalen iZettle og Vipps for bedrift. 

- Vi synes det er enkelt å ha en lokalbank der man kan stikke innom for å få hjelp. For oss er det viktig å ha god dialog med vår kunderådgiver og at vi får oppfølgingen vi trenger. Det er deilig å ha noen som setter seg inn i driften og som vet hvordan markedet er.